Å danse tango i praktisk pedagogisk utdanning

I praktisk pedagogisk utdanning (deltidsstudiet) forsøker vi nå å øve oss i å bli flinkere til å danse tango med praksisskoler og praksislærerne. For å danse tango må det være to parter som skaper en felles rytme. I tangoen mellom høyskolen og praksisskoler skal vi forsøke å finne denne samklangen i "en felles tango". Tangoen vår kaller vi prosjekt Samklang.

Prosjektet Samklang i praktisk pedagogisk utdanning er et utviklingsprosjekt og handler om forholdet mellom teori og praksis. Spørsmålet om teori og praksis kan betraktes som et trepartsamarbeid, fordi det er tre parter som skal bidra til kvalifisering av lærerstudenten i lærerutdanningen. Trepartsamarbeidet består av et samarbeid mellom lærerutdanningens tre hovedområder: Fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring.

Utfordringen i lærerutdanningen er å forsterke og utvikle dette samarbeidet, som må anses som en hjørnestein i lærerutdanningen. Lærerutdanningen har lenge blitt kritisert for å overlate ansvaret for integrasjon og syntesedanning av disse tre områder til lærerstudentene selv. Derfor ønsker vi på praktisk pedagogisk utdanning å tilrettelegge et prosjekt som ivaretar samarbeidet i og om lærerutdanningen på en bedre måte.

Både praksislærere i skolen og lærere på høyskolen har en rekke forhold felles: Lærerens faglige og didaktiske overveielser og selvevaluering med hensyn til kommunikasjons- og samarbeidskompetanser. Dette er grunnlaget for begge parters undervisningskompetanse. Gjennom iakttakelser av hverandres praksis og fortolkninger i fellesskap gjennom samtaler om felles undervisningsplanlegging kan lærere og studenter få nye pedagogisk-didaktiske perspektiver og dermed nye handlingsmuligheter. Denne gjensidige avhengighet kan være et vilkår for utvikling av begge undervisningsvirkeligheter.

Ta gjerne kontakt for å høre mer om prosjektet vårt. Les hele prosjektskissen på denne adresse.

Norsk-engelsk ordbok

Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har publisert en norsk-engelsk ordbok for utdanningssektoren. Ordboka inneholder sentrale ord, navn og begreper innafor utdanningssektoren. Det kan være nyttig for oss. Det kan sikkert også være behov for supplering evt. justering. Fint med kommenterer fra de som bruker den.

Tonje publiserer i PROSA

Tonje har skrevet en minibiografi om Åse Gruda Skard i det faglitterære tidsskriftet Prosa nr. 05.08.

Deleuzekonferanse

I stavanger arrangeres en Deleuze-konferanse 7. og 8. november.
Programmet ser spennende ut!

Studien min

Har nå skiftet tittel til "Perspektiver på de yngste barnas muligheter til å skape fluktlinjer i tid og rom i barnehagen".
Jeg arbeider med å skrive studien inn i en Deleuze-tradisjon enda tydeligere når det gjelder metodologien, og finner hos Olsson begrepet Transcendental empiricism. Noen som har vært borti det?

Kvalitetsskole med dårlige karakterer

Rinkebyskolan i Stockholm har vært en "mønsterskole" for mange skoler i Norge. Skolens rektor - Børje Ehrstrand - har vært en flittig brukt foredragsholder. Nå stilles det spørsmål om skolens kvalitet. Dagens Nyheter har satt fokus på det lave karakternivået ved skolen. Halvparten av elevene risikerer ikke å komme inn på videregående.

Livshistorie og sosiale konstruksjoner i praktisk pedagogisk utdanning

Lærerstudentene (deltidsstudiet) ved praktisk pedagogisk utdanning har i høst begynt sin lærerutdanning ved å fortelle sin livshistorie. Studentene har intervjuet hverandre to og to etter en tilrettelagt fremgangsmåte og delt sine livshistorier i basisgrupper. Deretter har hver student skrevet ned sin historie som en pedagogisk plattform for å bli lærer og utarbeidet egne mål for studieprosessen. Denne plattformen og egne mål er grunnlaget for studiearbeidet og skal blant annet inngå i studentenes produksjon av personlige og faglige tekster og er grunnlaget for to utviklingssamtaler i løpet av studiet. Hensikten med dette er at de ulike elementene i studiet skal bidra til å utvikle studentens handlingskompetanse på en mer helhetlig måte og kan inngå i studentenes eget identitetsprosjekt om å bli lærer.

Det didaktiske utgangspunktet for denne tilnærmingen til lærerutdanning er forankret i sosialkonstruksjonisme og narrativ teori. Fortellinger om livet mitt, fortellinger om å være lærer, fortellinger om situasjoner, hendelser og fortolkninger av disse er sentrale og anvendes som medium i læringsprosessen.

I en konstruksjonistisk tilnærming til lærerutdanning legger en vekt på at studentene får mulighet til å (re-)konstruere sin fortelling om å bli/være lærer. Det er studenten som er eksperten på sitt liv og må få muligheten til å kople sin livshistorie inn i arbeidet med å (re-)konstruere en god lærer. Lærerutdanning kan slik være en del av en eksistensiell hermeneutikk. Det fordrer at pedagogikklærere er flinke til å legge til rette for sosiale prosesser. Lærer og student har ulike posisjoner, men målet er å samvirke om felles meningsskaping om å utvikle kvalifisert pedagogisk-didaktisk kunnskap i/for læreryrket.

Med utgangspunkt i bl.a. Giddens om identitet som et refleksivt prosjekt må utvikling av læreridentiteter vektlegge studentens selvkonstruksjoner om hvem de vil være som lærer og hvor de er på vei når de antesiperer fremtiden. Gjennom å skape ny mening i nåtid i lys av fortiden må livet leves fremover i den konteksten den enkelte deltar i. Empowerment er derfor et relevant begrep i lærerutdanning for studenter som skal ut å praktisere som lærere i en kontingent og usikker fremtid.

Det sosialkonstruksjonistiske perspektivet gir mulighet til å forstå lærerstudentens handlinger som grunnleggende sosiale, språklige og forhandlingsbare og synliggjort gjennom ulike narrativer. Denne arbeidsmåten kan frigjøre studenten til å få et eierforhold til sitt eget lærerutdanningsprosjekt og skape den bevisste og myndiggjorte lærer.

Er det flere av dere pedagoger som vil være med å utvikle dette videre?

Deleuze and Guattari in Early Childhood Education

Lørdag 18. oktober disputerte Liselott Olsson på Stockholms universitet med avhandlingen "Movement and experimentation in young children´s learning: Deleuze and Guattari in Early Childhood Education". Jeg har foreløpig bare lånt avhandlingen, og har lest nesten halve, men er klar til å anbefale den på det varmeste, for de som vil lese om "lines of flight", "transcendental empiricism" osv. Ifølge Liselott Olsson snakker Deleuze og Guattari om at vi blir "segmentert", men at segmentene er ustabile. Før posisjoneringer og segmenter finnes flows of beliefs and desire. "The flow of desire is untamable and never possible to predict, control or evaluate against predefined goals".

Pedagogikkblogg

Pedagogikkseksjonen er et høykompetent miljø med 30 fagpersoner. Det er profesjonsutdanning, videreutdanning, kurs, oppdrag, forskning med mer. På de siste seksjonsmøtene har vi startet med en runde "nytt og godt eller gæli". Dette har illustrert det mangfold av spennende oppgaver som inngår i seksjonsmedlemmenes arbeid, og har vist behovet for å dele erfaringer og vite om hva vi driver med. Jeg tror at det å blogge kan være nyttig både som info, kommunikasjon og erfaringdeling. Det erstatter ikke (slik jeg ser det) den kommunikasjon vi er i møtene, men det supplerer. Som seksjonsleder vil jeg oppfordre medlemmene til å blogge med utgangspunkt i det en sjøl holder på med eller kommentere andre. Takk til Rolf så langt for initiativ og oppfølging.

Den kjærlige lærer

(foto: Nils Bergendal)

Mattelæreren Stavros vakte sensasjon i Sverige da han i en TV-serie klarte å få "klas 9A" til å gå fra å være blant de verste klassene i landet i matte til å bli den beste. Det utrolige var at han kun brukte ett skoleår på å klare dette! Har Stavros noe av de samme egenskapene som Roald Tobiassen nevner i sin presentasjon av "Gledens pedagogikk"?

Her kan du se Stavros sin avskjedstale til elevene. Legg merke til hvor tydelig han gir uttrykk for sine egne følelser overfor elevene. Trykk her hvis du vil se "pedagogikkdoktorens" forklaring av "fenomenet Stavros". Kanskje det er noen på seksjonen som mener de har en liten "Stavros" i seg?

Vil du se mer av klas 9A kan du gå inn på samlesiden her. Jeg tror absolutt en del av dette materialet kan bli brukt i undervisningen av lærerstudenter.

Om innspill til samtale med rektor på HiØ

Som nestleder i avdelingsstyret ved LU er jeg invitert til en uformell samtale med rektor på HiØ 3.11.08 og vil gjerne ha innspill fra lærerutdannere om hva det kan være interessant å drøfte med rektor.

Den nye allmennlærerutdanningen

I løpet av høsten 2008 skal Kunnskapsdepartementet legge frem en ny Stortingsmelding om allmennlærerutdanningen. På bakgrunn av dette arrangerte "Forskerforbundets forening for lærerutdanning" en konferanse om den nye lærerutdanningen i september. Selv om mange spørsmål om innhold og struktur ikke er avklart, foreligger det likevel noen signaler om hva vi kan forvente:

1. Skolen har behov for ulike typer lærere, med ulik fagkompetanse og fordypning, altså større differensiering enn i dag
2. Pedagogikk skal styrkes, og skal både være et profesjonsorientert og forskningsbasert fag
3. Rammen for praksisopplæringen skal utvides
4. Samarbeidet mellom fag, pedagogikk og praksisopplæringen skal vektlegges mer, slik at alle parter inngår i en forpliktende deltakelse i relasjon til hverandre for å utvikle studentene i et profesjonelt praksisfellesskap
5. Å utvikle seg til å bli lærer kan betraktes som et livslangt prosjekt, der grunnopplæringen skjer i lærerutdanningen og videre læring skjer i yrkesutøvelse. Det kan derfor være nødvendig å skille mellom hvilke kvalifikasjonskrav en lærerutdanningsinstitusjon skal i ivareta og hvordan selve sertifiseringen til yrket skal skje. Det kan innebære at sertifiseringen av lærere må finne sted etter at den enkelte lærer har praktisert i yrket med veiledning.

NB! Se lysbilder fra konferansen

Når lærere slipper anerkjennelsen løs

I følge Wittgenstein skaper språket virkeligheten. Det er i språket vi begriper og språket er sentrum for forståelsen, og dermed kan all forandring begynne i en forandring i språket. Språk er handling og språket har virkninger. Språket i pedagogikk har i den senere tid fått flere dimensjoner. Det kommer stadig nye pedagogiske bøker som skaper nye fortellinger og gir pedagogikk et nytt språk.

”Glædens pedagogikk” er en ny dansk bok om hvordan lærere kan slippe løs arbeidsglede og la begeistring, anerkjennelse og optimisme prege hverdagen. Ofte betrakter vi livet i klasserommet som om det var rasjonelt. Læreren planlegger, fastsetter mål og treffer valg og evaluerer. Det handler om hva jeg som lærer skal gjøre i undervisningen. Men hverdagen til en lærer er preget av motsetninger, uforutsigbarhet, usikkerhet og dilemmaer. Da er det kanskje mer hensiktsmessig å skape bevissthet om: Hvem vil jeg være som lærer? Å være lærer handler om identitet(er). Det handler altså ikke om en yrkesrolle, men å posisjonere seg som en autentisk person, ta i bruk sine indre emosjonelle ressurser, skape begeistring, nærvær, håp, drømmer og en anerkjennende væremåte.

Gode lærere vekker begeistring og får frem det beste i elever. Den kloke lærer viser et relasjonelt og emosjonelt lederskap. Lærere som utstråler optimisme og entusiasme skaper gode relasjoner til elevene. Slike lærere fungerer via emosjoner i måten de gjør noe. Når lærere påvirker følelser i positiv retning gir det resonans hos elever. En nøkkel til å praktisere en positiv pedagogikk i klasserommet er å bli bevisst hvordan læreren håndterer seg selv og sine relasjoner. Når lærere praktiserer gledens pedagogikk skapes felles glede. Felles glede signaliserer tillit, støtte og felles forståelse av verden. Å forstå de sosiale prosesser i samspillet i klasserommet gir en annen mulighet enn bare å anvende en rasjonell logikk. Det er ikke alltid at rasjonelle handlingsmåter er det eneste som er fornuftig i samspillet mellom lærer og elever. Å forstå livet ut fra autentisitet og en deltakende entusiasme i hverdagen kan bidra til å kultivere det som gjør at personen kan møte hver dag og motgang med styrke.

Hvorfor skal pedagogikkseksjonen ved HiØ ha en egen blogg?

Jeg tror en blogg egner seg ypperlig til å styrke delingskulturen på
pedagogikkseksjonen ved Høgskolen i Østfold. Fordelene er mange:

- Ansatte får synliggjort eget arbeid gjennom en ny publiseringskanal.
- Vi får lettere innsyn i hva andre pedagoger på seksjonen holder på med.
- Praksisfeltet vil kunne få lettere innsyn i det vi holder på med.
- Andre fagseksjoner vil i større grad kunne se hva vi holder på med.
- Vi leder an ved å bruker fremtidens digitale verktøy som også er enkle å bruke.
- Bloggen kan være med på å styrke den pedagogiske fellesidentiteten på seksjonen ved at alle bidrar med noe på samme sted
- Vi kan få markedsført seksjonen som foregangsgivende i landet når det gjelder å synliggjøre og dele eget arbeid.

På neste møte bør vi diskutere hva man kan skrive om i bloggen. Det blir viktig å etablere en lav terskel for bruk.