Å danse tango i praktisk pedagogisk utdanning

I praktisk pedagogisk utdanning (deltidsstudiet) forsøker vi nå å øve oss i å bli flinkere til å danse tango med praksisskoler og praksislærerne. For å danse tango må det være to parter som skaper en felles rytme. I tangoen mellom høyskolen og praksisskoler skal vi forsøke å finne denne samklangen i "en felles tango". Tangoen vår kaller vi prosjekt Samklang.

Prosjektet Samklang i praktisk pedagogisk utdanning er et utviklingsprosjekt og handler om forholdet mellom teori og praksis. Spørsmålet om teori og praksis kan betraktes som et trepartsamarbeid, fordi det er tre parter som skal bidra til kvalifisering av lærerstudenten i lærerutdanningen. Trepartsamarbeidet består av et samarbeid mellom lærerutdanningens tre hovedområder: Fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring.

Utfordringen i lærerutdanningen er å forsterke og utvikle dette samarbeidet, som må anses som en hjørnestein i lærerutdanningen. Lærerutdanningen har lenge blitt kritisert for å overlate ansvaret for integrasjon og syntesedanning av disse tre områder til lærerstudentene selv. Derfor ønsker vi på praktisk pedagogisk utdanning å tilrettelegge et prosjekt som ivaretar samarbeidet i og om lærerutdanningen på en bedre måte.

Både praksislærere i skolen og lærere på høyskolen har en rekke forhold felles: Lærerens faglige og didaktiske overveielser og selvevaluering med hensyn til kommunikasjons- og samarbeidskompetanser. Dette er grunnlaget for begge parters undervisningskompetanse. Gjennom iakttakelser av hverandres praksis og fortolkninger i fellesskap gjennom samtaler om felles undervisningsplanlegging kan lærere og studenter få nye pedagogisk-didaktiske perspektiver og dermed nye handlingsmuligheter. Denne gjensidige avhengighet kan være et vilkår for utvikling av begge undervisningsvirkeligheter.

Ta gjerne kontakt for å høre mer om prosjektet vårt. Les hele prosjektskissen på denne adresse.

Norsk-engelsk ordbok

Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har publisert en norsk-engelsk ordbok for utdanningssektoren. Ordboka inneholder sentrale ord, navn og begreper innafor utdanningssektoren. Det kan være nyttig for oss. Det kan sikkert også være behov for supplering evt. justering. Fint med kommenterer fra de som bruker den.

Tonje publiserer i PROSA

Tonje har skrevet en minibiografi om Åse Gruda Skard i det faglitterære tidsskriftet Prosa nr. 05.08.

Deleuzekonferanse

I stavanger arrangeres en Deleuze-konferanse 7. og 8. november.
Programmet ser spennende ut!

Studien min

Har nå skiftet tittel til "Perspektiver på de yngste barnas muligheter til å skape fluktlinjer i tid og rom i barnehagen".
Jeg arbeider med å skrive studien inn i en Deleuze-tradisjon enda tydeligere når det gjelder metodologien, og finner hos Olsson begrepet Transcendental empiricism. Noen som har vært borti det?

Kvalitetsskole med dårlige karakterer

Rinkebyskolan i Stockholm har vært en "mønsterskole" for mange skoler i Norge. Skolens rektor - Børje Ehrstrand - har vært en flittig brukt foredragsholder. Nå stilles det spørsmål om skolens kvalitet. Dagens Nyheter har satt fokus på det lave karakternivået ved skolen. Halvparten av elevene risikerer ikke å komme inn på videregående.

Livshistorie og sosiale konstruksjoner i praktisk pedagogisk utdanning

Lærerstudentene (deltidsstudiet) ved praktisk pedagogisk utdanning har i høst begynt sin lærerutdanning ved å fortelle sin livshistorie. Studentene har intervjuet hverandre to og to etter en tilrettelagt fremgangsmåte og delt sine livshistorier i basisgrupper. Deretter har hver student skrevet ned sin historie som en pedagogisk plattform for å bli lærer og utarbeidet egne mål for studieprosessen. Denne plattformen og egne mål er grunnlaget for studiearbeidet og skal blant annet inngå i studentenes produksjon av personlige og faglige tekster og er grunnlaget for to utviklingssamtaler i løpet av studiet. Hensikten med dette er at de ulike elementene i studiet skal bidra til å utvikle studentens handlingskompetanse på en mer helhetlig måte og kan inngå i studentenes eget identitetsprosjekt om å bli lærer.

Det didaktiske utgangspunktet for denne tilnærmingen til lærerutdanning er forankret i sosialkonstruksjonisme og narrativ teori. Fortellinger om livet mitt, fortellinger om å være lærer, fortellinger om situasjoner, hendelser og fortolkninger av disse er sentrale og anvendes som medium i læringsprosessen.

I en konstruksjonistisk tilnærming til lærerutdanning legger en vekt på at studentene får mulighet til å (re-)konstruere sin fortelling om å bli/være lærer. Det er studenten som er eksperten på sitt liv og må få muligheten til å kople sin livshistorie inn i arbeidet med å (re-)konstruere en god lærer. Lærerutdanning kan slik være en del av en eksistensiell hermeneutikk. Det fordrer at pedagogikklærere er flinke til å legge til rette for sosiale prosesser. Lærer og student har ulike posisjoner, men målet er å samvirke om felles meningsskaping om å utvikle kvalifisert pedagogisk-didaktisk kunnskap i/for læreryrket.

Med utgangspunkt i bl.a. Giddens om identitet som et refleksivt prosjekt må utvikling av læreridentiteter vektlegge studentens selvkonstruksjoner om hvem de vil være som lærer og hvor de er på vei når de antesiperer fremtiden. Gjennom å skape ny mening i nåtid i lys av fortiden må livet leves fremover i den konteksten den enkelte deltar i. Empowerment er derfor et relevant begrep i lærerutdanning for studenter som skal ut å praktisere som lærere i en kontingent og usikker fremtid.

Det sosialkonstruksjonistiske perspektivet gir mulighet til å forstå lærerstudentens handlinger som grunnleggende sosiale, språklige og forhandlingsbare og synliggjort gjennom ulike narrativer. Denne arbeidsmåten kan frigjøre studenten til å få et eierforhold til sitt eget lærerutdanningsprosjekt og skape den bevisste og myndiggjorte lærer.

Er det flere av dere pedagoger som vil være med å utvikle dette videre?

Deleuze and Guattari in Early Childhood Education

Lørdag 18. oktober disputerte Liselott Olsson på Stockholms universitet med avhandlingen "Movement and experimentation in young children´s learning: Deleuze and Guattari in Early Childhood Education". Jeg har foreløpig bare lånt avhandlingen, og har lest nesten halve, men er klar til å anbefale den på det varmeste, for de som vil lese om "lines of flight", "transcendental empiricism" osv. Ifølge Liselott Olsson snakker Deleuze og Guattari om at vi blir "segmentert", men at segmentene er ustabile. Før posisjoneringer og segmenter finnes flows of beliefs and desire. "The flow of desire is untamable and never possible to predict, control or evaluate against predefined goals".