Når lærere slipper anerkjennelsen løs

I følge Wittgenstein skaper språket virkeligheten. Det er i språket vi begriper og språket er sentrum for forståelsen, og dermed kan all forandring begynne i en forandring i språket. Språk er handling og språket har virkninger. Språket i pedagogikk har i den senere tid fått flere dimensjoner. Det kommer stadig nye pedagogiske bøker som skaper nye fortellinger og gir pedagogikk et nytt språk.

”Glædens pedagogikk” er en ny dansk bok om hvordan lærere kan slippe løs arbeidsglede og la begeistring, anerkjennelse og optimisme prege hverdagen. Ofte betrakter vi livet i klasserommet som om det var rasjonelt. Læreren planlegger, fastsetter mål og treffer valg og evaluerer. Det handler om hva jeg som lærer skal gjøre i undervisningen. Men hverdagen til en lærer er preget av motsetninger, uforutsigbarhet, usikkerhet og dilemmaer. Da er det kanskje mer hensiktsmessig å skape bevissthet om: Hvem vil jeg være som lærer? Å være lærer handler om identitet(er). Det handler altså ikke om en yrkesrolle, men å posisjonere seg som en autentisk person, ta i bruk sine indre emosjonelle ressurser, skape begeistring, nærvær, håp, drømmer og en anerkjennende væremåte.

Gode lærere vekker begeistring og får frem det beste i elever. Den kloke lærer viser et relasjonelt og emosjonelt lederskap. Lærere som utstråler optimisme og entusiasme skaper gode relasjoner til elevene. Slike lærere fungerer via emosjoner i måten de gjør noe. Når lærere påvirker følelser i positiv retning gir det resonans hos elever. En nøkkel til å praktisere en positiv pedagogikk i klasserommet er å bli bevisst hvordan læreren håndterer seg selv og sine relasjoner. Når lærere praktiserer gledens pedagogikk skapes felles glede. Felles glede signaliserer tillit, støtte og felles forståelse av verden. Å forstå de sosiale prosesser i samspillet i klasserommet gir en annen mulighet enn bare å anvende en rasjonell logikk. Det er ikke alltid at rasjonelle handlingsmåter er det eneste som er fornuftig i samspillet mellom lærer og elever. Å forstå livet ut fra autentisitet og en deltakende entusiasme i hverdagen kan bidra til å kultivere det som gjør at personen kan møte hver dag og motgang med styrke.