Jeg synes det er viktig at vi som underviser i pedagogikk i lærerutdanningene tar en diskusjon om pedagogikkens legitimitet. Så vidt jeg har forstått ble det hevdet på siste personalmøte at pedagogikk har et legitimitetsproblem.
Vi kan selvsagt ta avstand fra slike påstander, men jeg tror det er viktigere at vi diskuterer hva dette kan handle om...
I alle fall synes jeg en diskusjon innad i seksjonen er helt nødvendig dersom det skapes tvil om verdien av pedagogikk slik den praktiseres hos oss. En levende diskusjon om dette kan være tegn på en levende ped.seksjon
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
6 kommentarer:
Jeg deler Ninnis syn på at vi trenger en debatt om pedagogikken i vår profesjonsutdanning. Pedagogikkens legitimitet er oppe til drøfting i fora om lærerutdanningens fremtid. Bl.a. vil det snart komme et grunnlagsdokument som skal utgjøre et innspill til stortingsmelding om lærerutdanning. Det kan være nyttig å være forberedt. Les utgangspunktet for arbeidsgruppens arbeid. http://www.uhr.no/documents/Kronikk_om_pedagogikkfaget.pdf
Anne-Lise
Jeg fikk ikke med meg hele innlegget om pedagogikkens legitimitet. Gå inn på http://www.uhr.no/forum
Der ligger flere innspill.
Anne-Lise
Hva er pedagogikk i et profesjonsstudium? Er det pedagogikk som fag pluss alt det andre som berører barnehagen/skolen som samfunnsinstitusjon? Er det didaktikk i et smalt eller vidt perspektiv? Etter mitt syn er det faget som bl.a gir grunnlag for kompetanse og refleksjon om oppdragelse og opplæring
Kommentar til pedagogikkens selvforståelse:
I boka Pedagogikkens mange ansikter (Kjetil Steinsholt & Lars Løvlie, red, 2004.) diskuterer forfatterne hva som er de historiske linjer og nåtidige utfordring for den pedagogiske idéhistorien. Konklusjonen er positiv om at det finnes en pedagogisk idéhistorie, men at den går på tvers av de tradisjonelle fagdisiplinene og profesjonene. Pedagogikkens grunnleggende spørsmål er: Hva bør vi og hva kan vi gjøre for at barn og unge skal bli i stand til å realisere et samfunn til det beste for seg selv og alle andre? Det er dette pedagogikken skal gi svar på – både i historien og nåtiden.
I artikkelen til Jon Hellesnes (1992): Ein utdana mann og et dana menneske (i Dale, Erling Lars (red.): Pedagogisk filosofi) spør han: Hva er kjennetegn ved et samfunn (det gode) hvor utdanning fører med seg danning og dermed visdom? Konklusjonen er at et slikt samfunn har en politisk myndighet som sørger for at utdanning ikke bare blir ekspertise/instrumentell utdanning, men også inkluderer slike fag at flest mulig får et helhetssyn på tilværelsen. Den ”riktige” utdanning fører også til danning. Mens et utdanningsløp har begynnelse og slutt, har ikke danningen det. Den starter fra vi er født, og varer livet ut. Man kan ha høy utdannelse, men mangle danning (visdom). Dialog med andre er en forutsetning for å oppnå danning.
I boka Dannelsens forvandlinger (Slagstad, R./Korsgaard, O/Løvlie, L. (red) (2003) er forfatternes interesse rettet mot: Hvordan legitimeres pedagogikken som fag og praksis i forhold til historisk skiftende oppfattelser av dannelse? Dannelse kan ikke i dag opptre i sin tradisjonelle drakt, som dannelsesideal, litterær kanon eller nasjonal vekkelse. Men, dannelse kan virke som et kritisk-konstruktivt begrep som trenger seg på og utfordrer gamle dannelsesmyter, men også de nye, som har preget utdanningstenkning gjennom de siste tiår.
Hvilke implikasjoner gir dette? Den korte konklusjonen for meg er at pedagogikk og lærerutdanning ikke skal være en passiv tilpasning til framtidig samfunnsliv og arbeidsliv. Pedagogikk og lærerutdanning skal ikke bare være et speil av samfunnet, men også et speil for samfunnet. Vi skal med andre ord ikke bare tilpasse kursen til de politiske vinder som blåser (for eksempel kunnskapsløftet), men også bestemme reisens mål. Pedagogikk og lærerutdanning skal gi nye lærere kraft og motivasjon til å påvirke utviklingens retning. Det er lærerutdanningspolitikkens referanseramme og ambisjon. Derfor kreves det en faglig sterk, kunnskapsrik og argumenterende lærerprofesjon. Og det trengs og noen faglig sterke, kunnskapsrike og argumenterende pedagogikklærere i lærerutdanningen som har filosofisk, sosiologisk, psykologisk og pedagogisk ballast.
Pedagogikklæreren i lærerutdanningen er lærer og skal sette på dagsorden den kunnskap som er relevant med utgangspunkt i spørsmålet: Hva bør vi og hva kan vi gjøre for at barn og unge skal bli i stand til å realisere et samfunn til det beste for seg selv og alle andre? Pedagogikk i lærerutdanning er for meg et danningsprosjekt. I dialogen med lærerstudentene, med andre pedagogikklærere og med faglærere kan vi stille mange spørsmål, gi noen mulige svar og bidra til å danne lærerstudenter som kan bli gode lærere i barnehage og skole for den oppvoksende slekt.
i Pedagogikkens mange ansikter skriver også Jenny Steinnes om Derrida: Er det mulig å være pedagog? Jeg synes dette er et interessant og viktig spørsmål, selv om Skjervheim så Derridas tanker som invitasjon til kulturelt selvmord.
Steinnes spør bl.a.:
* hva sier vi ja til når vi går
inn i rollen som pedagog?
* Kan opplysning gå ut på noe annet enn å servere sannheter?
Hun konkluderer: det er kanskje mulig å være pedagog gjennom en praksis som inkluderer en kontinuerlig spørresetting, en utviskning av egen posisjon og identitet samt av de lovtekster som setter rammer for pedagogikken" (s. 682)
Pedagogikkfagets rolle i en ny lærerutdanning blir en av de viktige diskusjonene framover. Det er klare signaler om at regjeringen ønsker seg et mer praksisrettet fag enn det pedagogikkfaget i dag er (ihvertfall enkelte steder). Solhjell har brukt uttrykket "læringsfag" istedenfor "pedagogikk".
Hvis nå pedagogikkfaget blir utvidet til 60 studiepoeng, vil nok også det som var tenkt som et "profesjonsfag" komme inn igjen (det som Stortinget kastet ut til fordel for KRL ved forrige korsvei). Her vil det nok være mange temaer som presser seg på. (Selv har jeg vært i møter i departementet for å styrke behandlingen av homofili i lærerutdanningen - som svar på at lærere ikke aner hvordan de skal jobbe med temaet.)
I Oslo er kommunen opptatt av at lærerne må bli flinkere til å tolke resultatene av tester. Det er også et press som ligger der - og i en slik sammenheng er jeg veldig enig i at pedagogikkfaget også må bidra med en motstand, ikke bare snu kappa etter vinden...
(Som dere ser, betyr det at man har en seksjonsblogg at helt utenforstående kan blande seg inn med kommentarer - håper det er ok...)
Legg inn en kommentar