...ble en gedigen nedtur. Det var en mannsdominert forsamling av innledere, som så ut til å ville konkurrere om hvem som hadde lest og forstått mest. Interessant nok, all den stund Deleuze var opptatt av å komme bort fra tradisjonen om å forstå en tekst, og ville dreie fokuset mot hvordan teksten virker.
I tillegg var innlederne ikke synlig opptatt av å kommunisere med oss som satt i salen; de leste raskt, lavt og monotont fra sine papirer.
Innholdsmessig var det eneste jeg sitter igjen med noen kommentarer om openness som alltid møter closure. Og om at total åpenhet dermed ikke er mulig eller ønskelig; micro fascism var et begrep som ble brukt. Jeg var glad jeg hadde med Liselotts avhandling å lese på reisen; den gjorde meg mye klokere!